Am F G Am
No skin det sol e høgste Svealiå.
Am F G C
No blir det vår, det kjenne e så vel.
Dm G Em Am
Det søng så tongt kring alla dalasiå,
Dm E Am
å synnåvinn han kjem å gjer me sel.
Når sommar’n kjem, da bli det fint e fjellå,
da ska e dit å hør kår bekkjinn søng,
å kliv te topps e brattast berjestellå,
å vea gras å tort å tågberløng.
Dm G C Am
E kjenne lokt tå gras kring alle haua,
Dm G C Am
å sola skin, å bjøllåin kling så kløkt.
Dm G Em Am
Å tjønninn legg så blank der e ska laua
Dm E Am
me berg ekreng, der e kainn sol me trøkt.
Å du, å du, kår sårt å selt e stoinna,
når sola skin frå kvite høgdå ne.
Da væt e vår’n han e kje lenger oinna
at e får levva slik ein sommar te.
Da væt e vesst at bekkjinn legg å venta
poinn kalle isa me så sval ein drekk.
Når hausten kjem å sistkveldskløva henta,
da ska e takk for sommar’n så e fekk